Hvorfor vi alltid sier "det går bra" selv når det ikke gjør det
Denne lille sosiale løgnen virker harmløs. Men når vi gjentar den igjen og igjen, skaper den avstand — med andre, og med oss selv.
Av Stellia-teamet
“Hvordan har du det?” — “Ja, bra.” Vi gjentar denne utvekslingen dusinvis av ganger per uke. Med våre kolleger, våre venner, vår familie. Det har blitt automatisk, nesten sosial bakgrunnsstøy.
Refleksen vi aldri stiller spørsmål ved
Vi stiller spørsm ål uten å forvente et svar. Vi svarer uten å tenke.
Og likevel: hvor ofte er dette svaret faktisk sant?
Hvor mange ganger sier vi “det går bra” når vi er slitne, bekymrede, vagt engstelige? Ikke i krise — bare ikke helt okay. Men vi sier vi har det bra likevel. Av vane. For bekvemmelighetens skyld. Fordi vi ikke vet hvordan vi skal si noe annet.
Denne lille sosiale løgnen virker harmløs. Men når vi gjentar den igjen og igjen, skaper den avstand — med andre, og med oss selv.
Hvorfor det er så vanskelig å svare ærlig
Frykten for å være en byrde. Å si at vi ikke har det bra betyr å ta plass, be om oppmerksomhet. Vi lærte tidlig at det ikke var høflig, ikke riktig tid. Så vi minimerer. “Sliten, men jeg har det bra.” En utvannet versjon, sosialt akseptabel.
Følelsesmessig uklarhet. Noen ganger vet vi ikke helt hvordan vi har det. Vi føler spenning, tretthet, en vag uro. Men vi kan ikke finne ordene for det. Og når vi ikke vet hvordan vi skal navngi det vi føler, blir “det går bra” standardsvaret.
Spørsmålet er en felle. La oss være ærlige: “hvordan har du det?” er ikke egentlig et spørsmål. Det er en høflighetsformel. Ingen forventer et oppriktig svar. Spørsmålet krever sitt eget svar — det er lukket før det i det hele tatt er stilt.
Hva det koster å alltid si at vi har det bra
Med andre: illusjonen om forbindelse. Dine kjære tror du har det bra. De tilbyr ikke hjelp — hvorfor skulle de? Du fortalte dem at alt var fint. Og du lurer på hvorfor ingen ser at du sliter. Men hvordan kunne de se det du skjuler så godt?
Vi har ikke ordforråd mellom “det går bra” og “jeg er deprimert”. Ikke rom til å si: i dag har vært tøff, jeg holder ut, men jeg er skjør.
Med oss selv: gradvis frakobling. Ved å si “det går bra” uten å tenke, vennes vi til å skru ned volumet på følelsene våre. Vi blir ikke frakoblet følelsene våre over natten. Det skjer litt etter litt, ett “det går bra” etter et annet.
Å bryte ut av det automatiske svaret
Problemet er ikke at vi lyver. Det er at vi ikke har verktøyene til å gjøre annerledes.
Med andre: still mer spesifikke spørsmål. I stedet for “hvordan har du det?”, prøv “Du ser sliten ut, tøff uke?” eller “Hvordan har du det egentlig?“. Spørsmål som viser at vi forventer et ekte svar.
Med oss selv: ta noen sekunder til å sjekke inn. Hvordan har jeg det, akkurat nå? Ikke “generelt i livet.” Bare i dag. Og i stedet for å svare “bra” eller “dårlig”, legg til nyanse. Min energi? Mine relasjoner? Mitt humør? Det er sjelden alt svart eller alt hvitt.
Neste gang noen spør hvordan du har det, trenger du ikke å fortelle hele livshistorien din. Bare et litt mer ærlig svar: “Sliten men glad.” “Blandede følelser.” “Bedre enn i går.”
Hva du skal huske
“Det går bra” har blitt en refleks, ikke et svar. Denne lille gjentatte løgnen kutter oss av fra andre og fra oss selv — akkurat nok til at vi går glipp av ekte forbindelser.
Løsningen er ikke å si alt hele tiden. Det er å skape rom hvor spørs målet blir et ekte spørsmål igjen. Og hvor svaret kan være litt mer nyansert enn et automatisk svar.
Stellia hjelper deg å sjekke inn med følelsene dine — alene eller med dine kjære. Intet press, i ditt eget tempo.
Viktigste poeng
"Det går bra" har blitt en refleks, ikke et svar. Denne lille gjentatte løgnen kutter oss av fra andre og fra oss selv — akkurat nok til at vi går glipp av ekte forbindelser.
